Tankevekker!

HVORDAN FORKYNNE UTEN RESULTATER

Av Charles G. Finney (1792 - 1875)

“Vekkelseskampanjenes far”

1. La det overordnede motivet for forkynnelsen være din egen popularitet. Da vil forkynnelsen tilpasse seg ditt formål, og ikke det å vinne sjeler for Kristus.

2. Unngå å forkynne ting som vekker anstøt hos de kjødelig sinnede, i fall de skulle si til deg, som til Kristus: “Dette er harde ord - hvem kan høre dem”

3. Slå aldri fast spesifikke punker, og ikke si noe som forstyrrer samvittigheten til tilhørerne, så de ikke kommer i syndenød.

4. Unngå alle illustrasjoner, gjentagelser og uthevning av setninger, som kan føre til at lytterne husker det du taler om.

5. Unngå glød og ærlighet, så du ikke gir intrykk av at du virkelig tror på det du taler om.

6. Henvend deg til følelsene, ikke samvittigheten, til tilhørerne.

7. Vær forsiktig når du vitner - så du ikke forteller om egne opplevelser av Guds kraft i evangeliet, og på den måten leder an til syndenød hos de som lytter på det du sier, fordi de skjønner at du har noe de ikke har.

8. Vekk ikke vonde minner ved å minne tilhørerne om deres synder.

9. Ta avstand fra synden generelt, men nevn for all del ikke de spesifikke syndene som Gud minner deg om at finns i menigheten.

10. Gjør alt for å unngå inntrykket av at Gud byr dine tilhørere å bøye seg for sannheten.

11. La dem ikke tro at du forventer at de gir seg over til Jesus, der og da. La dem leve i troen på at det ikke er viktig å omvende seg i dag.

12. Utdyp hvor vanskelig det er å adlyde Herren, og la det gå klart fram at de må vente på at Gud skal endre deres personlighet.

13. Tal frelse ved nåden alene, men overse det faktum at syndere er fortapte. Slik forstår de ikke hva du mener med “nåde”, og heller ikke at de trenger det.

14. Tal evangeliet som “medisin”, men unngå å fortelle om syndens fatale sykdom.

15. Unngå å tale om Guds lovs fylde av Den Hellige Ånd (som virker syndenød), så syndere slipper å se seg selv som skyldige under den kommende vrede.

16. Ikke appeller til frykten for dom. La heller det inntrykket vare ved at de ikke har noe å frykte.

17. Forkynn Kristus som en uendelig vennligsinnet Herre, men unngå bitende antydninger som får synderne og hyklerne til å føle seg fordømt, og skjelve for dommen.

18. Vedkjenn, enten åpent eller tilfeldig at alle mennesker er “gode på bunnen”, så ikke synderne forstår at det som må til er en radikal omvendelse fra synd til hellig levnet.

19. Si så lite som mulig om helvete, at folket tror at du er overbevist om at det ikke fins.

20. Gi intrykk av at hvis Gud er like godhjertet som du er, kan han ikke kaste noen i helvete.

21. Henvis aldri til selv fornektelse, eller “å ta opp korset”, eller, ” å la seg korsfeste med Kristus”, så du ikke fører til at noen av kirkegjengerne omvender seg.

22. Refs ikke de verdslige tilbøyelighetene i kirken, slik at du sårer dem følelsesmessig og får noen av dem til å vende seg til Gud.

23. Refs ikke mote kulturen, så du ikke dømmer noen av de forfengelige og verdsliggjorte medlemmene i menigheten.

24. Gå inn for flere sosiale samvær, og delta selv.

25. Gå inn for å bli populær i alle lag av menigheten.

26. Gjør hva du kan for at tilhørerne er fornøyde med seg selv, og deg, og vær forsiktig så du ikke sårer følelsene til noen.

27. Mest av alt bør du unngå å preke til dem som er tilstede. Tal om syndere, men ikke til dem! Si “de”, man”, “dem”, “en”, istede for “deg”, og “meg”. På denne måten unngår du at noen tar budskapet alvorlig, og anvender det på sitt eget liv.